Mennesker er sosiale vesener, og vår trang til sosial omgang har ført oss til å bli venner med mange av jordas vesener, både de firbente, svømmende, og fjærkledde.
Vi er også nysgjerrige av natur, og i flere tiår har vi prøvd å ta vårt søk etter venner et skritt lengere ved å aktivt søke etter livsformer på andre planeter.
Vi har lenge hatt mistanke om at vi ikke er alene i universet, men lot det bli i fantasien inntil teknologien utviklet seg nok til at vi kunne gå i gang med å søke. Mens vi enda har langt igjen før vi rent faktisk kunne besøke en annen sivilisasjon hvis de sendte oss en invitasjon, er sjansen for å finne en økt betydelig i takt med teknologiens fremskritt.
Både teorien og teknologien har innflytelse på vårt håp om å finne intergalaktiske venner, og sjangsene svinges mer og mer i vår favør.
Drake’s Ligning
I 1961 utviklet den 31 år gamle astronomen Frank D. Drake en ligning for å beregne sannsynligheten for å finne intelligent liv. Eller, nærmere bestemt, hvor mange observerbare sivilisasjoner der kan finnes i en bestemt galakse.
Ligningen inneholder en rekke parametre, inkludert antall stjerner med planeter, antal planeter i et solystem som har de rette forholdene for liv, og andelen av disse planetene med sivilisasjoner som har evnen til å kommunisere på en kosmisk skala.
Oppdagelse av planeter
Hvert år utvikler vi ny og bedre teknologi som lar oss oppgradere enda flere stjerner til solsystemer, og annen teknologi som lar oss se nærmere på planetenes kjemiske komposisjon og dermed avgjøre om der er sjangser for liv.
Det viktigste er dog at vi stadig blir bedre til å stadfeste om en planet ligget i den beboelige sonen. Dette betyr at planeten ligger i en avstand fra stjernen som gjør at den hverken er for varm eller for kald til at vann kan være flytende, og dermed bidra til at livet utvikler seg.
Etterhvert som alle disse parametrene i Drake’s Ligning øker, økes også oddsen for at der finnes en sivilisasjon der ute vi kan kommunikere med i en fjern fremtid.
Søket etter intelligent liv
I 1984 ble SETI-instituttet opprettet med det spesifikke mål å søke etter utenomjordisk liv. Dette gjøres blant annet med å lete etter radiosignaler i bestemte frekvenser, i håp om at noen av disse signalene er kommunikasjon fra levende vesener og ikke bare stråling fra pulsarer.
Vårt «lytteutstyr» blir sterkere for hvert år, og det samme blir signalene vi selv sender ut i universet. Mye av vår kommunikasjon foregår i målbare bølgelengder, og har gjort det snart 100 år. Vi har også sendt beskjeder ut i rommet med vilje, men dette har som regel bare vært for å demonstrere at vi kunne.
En gang, det kan være om 1, 100, eller flere 1000 år, kan det hende at vi endelig mottar en beskjed utenfra, og får nye venner på en mer kosmisk skala enn hittil. Vi kan glede oss, og håpe på at vi fortsatt er her til å svare.