Utviklingen skjer i et eksponensielt tempo i dagens samfunn. På 100 år er vi gått fra å bruke en boks med is til å kjøle mat, til kjøleskap som sender deg en sms når du har glemt å lukke døra. De første regnemaskinene var enorme og fyldte en stue, men kunne kun gjøre enkle regnestykker; nå er de på størrelse med et A5-ark og kan løse komplekse ligninger. Noen er til og med blitt omprogrammerte til at uoppmerksomme skoleelever kan spille Doom!
De første telefonene var store bokser, og du måtte ringe til et sentralbord for å få snakke med Jensen i nabobygda. Nå kan du dra en ut fra lomma på størrelse med en håndflate, og bruke den som både kamera, videospiller, lommeregner, datamaskin, og internasjonalt kommunikasjonsmiddel.
Men hvordan ser teknologien ut om 100 år fra nå av? Hva kan overgå århundret som ga oss datamaskiner, kjøleskap, og smart-elektronikk?
Der er mange muligheter og mye potensiale, og en av måtene å komme opp med en teori på er å følge med på Teknonytt for å holde seg oppdatert og muligvis se en trend i utviklingen.
Noen trender er lette å spotte. Elektronikken blir mer og mer kompakt, med en skarp økning i minnekapasitet, grafikkoppløsning, og reaksjonstid.
Men hva med de andre funksjonene?
Teknologi på sykehus
Sykehus avhenger mer og mer av teknologi for å fungere, her i den vestlige verden. Pasientjournaler og resepter blir lagret på nasjonale databaser, diverse scannere avleser hjerneaktivitet og finner sykdomstegn, og kommende mødre kan i dag få en 3D-animert scanning av baby med seg hjem på en minnepinne.
Kanskje de i fremtiden kan få en video av hva det lille nye mennesket drømmer der inne?
Er det plass til videre utvikling?
Utvikling skjer basert på behov som oppstår, og at noen påtar seg å finne ut hvordan disse kan dekkes. Man skulle tro at der etterhvert fantes noe til ethvert behov, men problemene utvikler seg i takt med teknologien.
Mens vi før utviklet teknologi for å avlaste eller overta våre fysisk krevende arbeidsoppgaver, går ny teknologi mer ut på å effektivisere eksisterende prosesser.
Teknologi om 100 år
Så hva slags teknologi kan vi ha om 100 år?
En teori som er sett i adskillige sci-fi serier er betaling gjennom en microchip eller tatovert kode i håndleddet. Dette er ikke utenkelig, da folk allerede for eksempel har fått tatovert QR-koder som kan scannes og vise en bestemt nettside eller youtube video på seerens telefon.
Romteknologi utvikler seg også løpende, med romteleskoper som ser lengre og tydeligere, utstyr som oppfanger exoplaneter og informasjonen om dem, og romraketter med økende fart, rekkevidde og sikkerhet.
Mindre viktige fremskritt?
Som sagt skjer utvikling etter behov, men de behøver ikke være viktige for vitenskapen eller medisinsk behandling.
Hvor mange brillebrukere lengter ikke etter den dagen der blit oppfunnet lettvektige vindusviskere til briller?
Hvor mange joggere ønsker seg ikke selvrensende såler til joggesko?
En ting er sikkert, utvikling stopper aldri. Vi kan gjette alt vi vil på hva fremtiden bringer, men folk tok feil i fortiden med hensyn til nåtiden, og vi tar sikkert like mye feil omkring fremtiden uansett hvor informerte våre gjett er.